I dag har jeg vært på skolen. Jeg har hatt en veldig bra og en litt mindre forelesning, og så har det skjedd noe gøy. Jeg har truffet to fantastiske mennesker, Nicole og Carly. Disse herlige jentene kom bort til meg når jeg satt meg ned i en park på campus for å spise lunsj. De introduserte seg med å fortelle at de kom fra en organisasjon som jeg har glemt navnet på, og ville stille meg noen spørsmål om det åndelige aspektet av livet. Det var naturligvis helt i orden for meg, og koslig at jeg slapp å spise lunsj helt alene. Jeg fikk vite at Nicole og Carly er kristne og er i Melbourne for å snakke med folk om troen sin. De skal være her frem til skolen deres begynner i september - i California (Los Angeles og en annen by) der de også er fra. Vi kom umiddelbart godt overens, og jeg vandret rundt sammen med de helt til min neste forelesning, to timer senere. Veldig koslig! De har også vært i en kirke i sentrum én gang, og det er tilfeldigvis den samme kirken som jeg har hatt planer om å oppsøke, men ikke orket å reise alene. Fantastisk! Vi ble alle tre forelsket i en bitteliten fugl som hoppet, flakset og danset rundt oss i parken. Sorry blåmeis, men fargen din blekner i forhold til denne safiren:
Reparatørene for varmesystemet kom ikke i dag heller, men jeg har kjøpt meg mer av den innmari gode mango og pasjonsfrukt-yoghurten fra Gippsland, så jeg trøster meg med den! Ustoppelig velsmakende trøst, etter min mening.
-OG I SKRIVENDE STUND banket Jemma på døren til rommet mitt og ga meg et brev! Fra mamma! Nå ble jeg SÅ glad! Det har reist rundt globusen, og bærer preg av det. Men inni er det, foruten et VELDIG koslig og langt brev, en firkløver som mamma fant den dagen jeg reiste til Australia. For ei dame! Sånne varmende oppmuntringer gjør nesten ulltøyet overflødig.





DU! E gleda me til å få rapport om den kirka! City On A Hill, vake d d den het?! Flott med litt varierte engelskspråklige venna - neste jobb blir vel å finne nokken brita... OG ÅRRE DEN YOGHURTEN SÅ DRITTA GOD UT!!
Ja e ska rapportere om teatersalkirka, og ja, navnet stemme. Typen til Jem e for øvrig halvt britisk og snakka litt sånn ubestemmelig. Yoghurten e trolig avhengighetsskapende, kjennes sånn...